Livet på Møkster: mai 2024

Ja vi skal flytte til Møkster

Vi er en helt vanlig småbarnsfamilie fra Oslo som har valgt å leve ut drømmen om livet på landet. Vi har søkt på et prosjekt der et lite øysamfunn søker 2 barnefamilier til å komme for å leve og bo - slik at de skal klare og holde liv i skole og butikk. Så langt er vi den ene familien blant over 25 familier som til nå har søkt, som har fått drømmen oppfylt om å få bo på en øy langt ute i havgapet utenfor Bergen... Dette er en "once in a lifetime" mulighet, som Stig sier - gjør vi ikke dette nå - kommer vi til å angre oss på gamlehjemmet... Vi gleder oss alle 5 til dette lille eventyret i hverdagen, det å få litt mere tid til hverandre i nye,spennende og ikke minst anderledese omgivelser - og i noe roligere tempo enn i Oslo... Vi lever bare en gang, det er verdt å bruke et år av vårt liv på dette!... Litt rart er det jo å plutselig stå overfor dilemmaet bil/båt - så nå har vi solgt bilen og byttet den ut med en båt... Vi kan ikke bo på en øy langt til havs uten egen båt... Når det gjelder skolen, ja så blir det en helt annen hverdag enn på Grefsen - på Møkster skole er det 8 elever totalt fra 1. - 7.klasse, og 3 av dem er brødrene Haug... :-)

...det er vel på tide med en oppdatering i heddingen om at vi er hjemme i Oslo igjen, det har vi vært i snart et halvt år faktisk - utrolig hvor fort tiden flyr!...Det er deilig å være hjemme i vante omgivelser igjen, og å ha familie og venner " rett rundt hjørnet" - men vi opplever et stort savn til Møkster også. Stillheten, roen, nærheten til sjø og natur - og ikke minst alle de kjekke menneskene vi var så heldige å bli godt kjent med, og gla' i...livet på Møkster har gjort noe med oss, både som enkeltmennesker - og som familie. Vi har fantastiske minner og opplevelser å se tilbake på, Møkster vil for alltid være i våre hjerter - og vi vil jevnlig vende tilbake...riktignok på besøk, tror jeg...hvis ikke Kristoffer ender opp som fisker, og med ei jente fra Hordaland - kanskje Stig og jeg ender opp med pensjonisttilværelsen vår på Møkster?...så hvem vet, er drømmene sterke nok - og man tørr og følge dem...kan alt skje!...jeg velger og fortsette å blogge selv om vi er i storbyen igjen, det er fremdeles endel som følger oss her i hverdagen også - og til våren kommer dokumentarserien der vi er med fra livet vårt på Møkster. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss til nå, vi har passert 35.000 visninger - og jeg har lagt ut over 200 innlegg...følg oss gjerne videre, hyggelig om du legger igjen en kommentar!...

søndag 26. mai 2024

Selma

💜💜💜

Det nyeste tilskuddet til familien er Mari og Kristoffer sin Ragdoll-katt, hun er bare såååå nydelig...

😍😍😍

Har massevis av bilder av henne, her kommer et lite utsnitt - litt random sånn ifht når og hvor bildene er tatt... 😅

...de blåeste øynene...

Hun er bare så vakker... 😍

...Mari hentet Selma 2. nyttårsdag, da var hun ca 14 uker - og et bitte lite nøste...

😍

...Kristoffer og Selma... 💜

Mari hentet Selma 1 dag før Kristoffer kom hjem på friperiode, så han kom hjem til et nytt familiemedlem - det var vare til å begynne og knytte bånd... 💜

😍😍😍

...Selma er bare så vakker...

...liten sirkus-katt...

💜💜💜

...mitt første møte med Selma, og jeg ble helt solgt...

😍😍😍

...hu mor klarte ikke å holde seg unna særlig lenge...

Rakk innom et par ganger før jobb da de enda bodde på Carl Berner...

😍😍😍

...har visst lurt meg innom Carl Berner igjen...

😅😍😍😍😅

...Selma på besøk hos oss...

...finner roen hos oss...

💜💜💜

...ligger trygt på mat-fars arm når Turbo lusker rundt...

😅💜😅

...på besøk på Carl Berner sammen med foreldrene til Mari...

😀💜😀

...leken pus...

Leker med det meste, være seg strikkepinnen til Mari som her - eller en q-tips...må ikke være en typisk katteleke... 😅😀😅

...den som sover synder ikke...

💜💜💜

...i bilen på vei til Norefjell for å besøke oss...

...hvor er jeg nå?...

😅😜😅

...på med potesokker og boblefrakk...

💜💜💜

Disse finingene var på dagsbesøk hos oss i vinter...

...en som likte seg bedre inne på hytta enn ute i kulden, hun koste seg der mens vi andre gikk en tur - og turtelduene akte litt...vi slet med å finne Selma da vi kom inn på hytta igjen, hvordan var det mulig - hytta er jo ikke så stor...da Mari bøyde seg ned for å se under sofaen for n'te gang, så hun plutselig at Selma kom ut fra inni selve sofaen - altså, det er et hull inn under sofaen - og inn der hadde hun lagt seg...

😅💜😅