Livet på Møkster: Hvil i fred kjære pappa'n min/svigerfar og morfar

Ja vi skal flytte til Møkster

Vi er en helt vanlig småbarnsfamilie fra Oslo som har valgt å leve ut drømmen om livet på landet. Vi har søkt på et prosjekt der et lite øysamfunn søker 2 barnefamilier til å komme for å leve og bo - slik at de skal klare og holde liv i skole og butikk. Så langt er vi den ene familien blant over 25 familier som til nå har søkt, som har fått drømmen oppfylt om å få bo på en øy langt ute i havgapet utenfor Bergen... Dette er en "once in a lifetime" mulighet, som Stig sier - gjør vi ikke dette nå - kommer vi til å angre oss på gamlehjemmet... Vi gleder oss alle 5 til dette lille eventyret i hverdagen, det å få litt mere tid til hverandre i nye,spennende og ikke minst anderledese omgivelser - og i noe roligere tempo enn i Oslo... Vi lever bare en gang, det er verdt å bruke et år av vårt liv på dette!... Litt rart er det jo å plutselig stå overfor dilemmaet bil/båt - så nå har vi solgt bilen og byttet den ut med en båt... Vi kan ikke bo på en øy langt til havs uten egen båt... Når det gjelder skolen, ja så blir det en helt annen hverdag enn på Grefsen - på Møkster skole er det 8 elever totalt fra 1. - 7.klasse, og 3 av dem er brødrene Haug... :-)

...det er vel på tide med en oppdatering i heddingen om at vi er hjemme i Oslo igjen, det har vi vært i snart et halvt år faktisk - utrolig hvor fort tiden flyr!...Det er deilig å være hjemme i vante omgivelser igjen, og å ha familie og venner " rett rundt hjørnet" - men vi opplever et stort savn til Møkster også. Stillheten, roen, nærheten til sjø og natur - og ikke minst alle de kjekke menneskene vi var så heldige å bli godt kjent med, og gla' i...livet på Møkster har gjort noe med oss, både som enkeltmennesker - og som familie. Vi har fantastiske minner og opplevelser å se tilbake på, Møkster vil for alltid være i våre hjerter - og vi vil jevnlig vende tilbake...riktignok på besøk, tror jeg...hvis ikke Kristoffer ender opp som fisker, og med ei jente fra Hordaland - kanskje Stig og jeg ender opp med pensjonisttilværelsen vår på Møkster?...så hvem vet, er drømmene sterke nok - og man tørr og følge dem...kan alt skje!...jeg velger og fortsette å blogge selv om vi er i storbyen igjen, det er fremdeles endel som følger oss her i hverdagen også - og til våren kommer dokumentarserien der vi er med fra livet vårt på Møkster. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss til nå, vi har passert 35.000 visninger - og jeg har lagt ut over 200 innlegg...følg oss gjerne videre, hyggelig om du legger igjen en kommentar!...

søndag 23. april 2023

Hvil i fred kjære pappa'n min/svigerfar og morfar

...min kjære pappa sovnet stille inn på Ullevål sykehus fredag 13.jan-23 - med mamma og meg ved hans side...det var godt du fikk slippe etter en intens kamp mot kreften, du fikk diagnosen lungekreft med spredning på sensommeren - 22 - det ble noen lange og tøffe mnd spesielt for deg...men også for oss på sidelinjen som stod deg nær... 😢💔😢

Takk for alle gode minner, pappa - vi kommer til å savne deg masse, men du minnes også med glede!... 💗

...rom 4044 på palliativ avdeling Ullevål sykehus, pappa sitt rom...

Jeg vil rette en stor takk til personalet på palliativ avdeling for den pleien og omsorgen de ga og viste pappa, det var en helt uvurdelig hjelp for mamma og meg - vi følte oss trygge på at pappa var i gode hender da vi ikke var hos ham 💗 ...de viste mamma og meg en varme og omsorg vi er veldig takknemlige for, de tilrettela også for oss slik at vi kunne tilbringe den siste natten til pappa sammen med ham på sykehuset...noe som selvfølgelig betydde veldig mye for oss, det å kunne følge pappa på hans siste reise - at han ikke var alene... 💕

...vi fikk en masse omtanke fra familie og venner, naboer og kollegaer - det varmet i den tunge tiden... 🥀💮🥀

25.mai hadde vi urnenedsettelsen av pappa, da var heldigvis gravstenen kommet tilbake - vi hadde en fin seremoni med nærmeste familie...og Milo var med, pappa hadde jo et ekstra godt øye til ham... 💜

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar