Ja vi skal flytte til Møkster



Vi er en helt vanlig småbarnsfamilie fra Oslo som har valgt å leve ut drømmen om livet på landet. Vi har søkt på et prosjekt der et lite øysamfunn søker 2 barnefamilier til å komme for å leve og bo - slik at de skal klare og holde liv i skole og butikk. Så langt er vi den ene familien blant over 25 familier som til nå har søkt, som har fått drømmen oppfylt om å få bo på en øy langt ute i havgapet utenfor Bergen... Dette er en "once in a lifetime" mulighet, som Stig sier - gjør vi ikke dette nå - kommer vi til å angre oss på gamlehjemmet... Vi gleder oss alle 5 til dette lille eventyret i hverdagen, det å få litt mere tid til hverandre i nye,spennende og ikke minst anderledese omgivelser - og i noe roligere tempo enn i Oslo... Vi lever bare en gang, det er verdt å bruke et år av vårt liv på dette!... Litt rart er det jo å plutselig stå overfor dilemmaet bil/båt - så nå har vi solgt bilen og byttet den ut med en båt... Vi kan ikke bo på en øy langt til havs uten egen båt... Når det gjelder skolen, ja så blir det en helt annen hverdag enn på Grefsen - på Møkster skole er det 8 elever totalt fra 1. - 7.klasse, og 3 av dem er brødrene Haug... :-)

...det er vel på tide med en oppdatering i heddingen om at vi er hjemme i Oslo igjen, det har vi vært i snart et halvt år faktisk - utrolig hvor fort tiden flyr!...Det er deilig å være hjemme i vante omgivelser igjen, og å ha familie og venner " rett rundt hjørnet" - men vi opplever et stort savn til Møkster også. Stillheten, roen, nærheten til sjø og natur - og ikke minst alle de kjekke menneskene vi var så heldige å bli godt kjent med, og gla' i...livet på Møkster har gjort noe med oss, både som enkeltmennesker - og som familie. Vi har fantastiske minner og opplevelser å se tilbake på, Møkster vil for alltid være i våre hjerter - og vi vil jevnlig vende tilbake...riktignok på besøk, tror jeg...hvis ikke Kristoffer ender opp som fisker, og med ei jente fra Hordaland - kanskje Stig og jeg ender opp med pensjonisttilværelsen vår på Møkster?...så hvem vet, er drømmene sterke nok - og man tørr og følge dem...kan alt skje!...jeg velger og fortsette å blogge selv om vi er i storbyen igjen, det er fremdeles endel som følger oss her i hverdagen også - og til våren kommer dokumentarserien der vi er med fra livet vårt på Møkster. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss til nå, vi har passert 35.000 visninger - og jeg har lagt ut over 200 innlegg...følg oss gjerne videre, hyggelig om du legger igjen en kommentar!...



søndag 27. november 2011

Full storm, med orkan i kastene....

....det er helt sprøtt hvordan det er mulig...i skrivende stund viser vindmåleren vår 4,4m/sek, den har vist langt over 30m/sek (orkan) i styrke i kastene idag - men gjennomsnittet for dagen ligger på 24,6m/sek...
Ikke værst syntes nå vi, vi har aldri opplevd maken før!...
Vi gikk ut en tur i 14-tiden idag, vi tenkte oss en tur i utmarken - for skikkelig å føle på moder Jord sin vrede... Vi kom ikke så langt i den grønne løypen før Lasse ble helt hysterisk, han var vettskremt - jeg ba han ta det med ro og sa "du blåser ikke av Møkster vennen min"... Hvor han da svarte "hvordan kan du være så sikker på det, mamma?"... Stakkars, vi måtte jo bare snu - han var livredd! Kanskje ikke så rart, det var faktisk ganske vanskelig for oss voksene å gå, og å holde balansen også...


...Henrik derimot, storkoste seg!...


...vi vendte nesen mot båten istedet, for å sjekke til den - men Lasse fant seg en vanndam han bare måtte kjøre i fjaksen ganger først... :-)


...Lasse først, og Henrik etter... :-)


...det kokte i sjøen, og sjøsprøyten sto...


...det var vanskelig å gå innimellom, se  hvordan klærne mine er blåst opp - vinden fikk godt tak i oss...


...skulle ønske man fikk frem enda bedre på bilde hvordan været var, legg merke til hvordan sjøen er som en vegg i bakkant av bilde...


...utsikten fra stuevinduet vårt i det nye huset, Møkstrafjorden koker!...


...stemningsbilde fra utmarken...
Henrik, Stig og jeg klart ikke å la være, vi bare måtte oppleve utmarken i storm - så vi gikk ut igjen uten Lasse...


...frådene sjø...


...det har ikke bare vært dårlig vær her idag, vi har hatt gløtt av sol og blå himmel også - innimellom regn- og haggelbyger... :-)


...vi kunne såvidt se over til Marstein fyr, før det ble slukt av skyer, tåke og mørket...


...Henrik og jeg har søkt ly i klippene, vi har panorama utsikt - en spektakulær opplevelse når det gjelder de fleste sansene... Stormen gir store inntrykk og opplevelser både for syn og hørsel, men også smaksmessig - sjøsprøyten sto høyt, og vi fikk en ramsalt smak i munnen ved å slikke oss på leppene... :-) Man føler også på kreftene som er i sving, man må jobbe med hele kroppen for å holde seg på bena...


...vi ble helt fengslet av synet og opplevelsen, og drøyde nok hjemturen litt i lengste laget - det ble mørkt før vi kom oss på opplyst vei igjen, og en skikkelig haggelskur kom på tampen av turen - den pisket oss i fjeset så det gjorde vondt...


...etter middag, begynte vi så smått med juleforbredelser - ungene storkoste seg!...


...hu mor var også med på bakingen, jeg måtte jo begynne å forbrede meg til peppekakekalendern til ungene...


...ungene lagde litt av hvert, ikke bare hjerter...


...de fulgte spent med, når pepperkakene var i ovnen...


...Kristoffer ble også ivrig med på bakingen etterhvert...


...mesteparten av dagens resultat, ungene har allerede annonsert at de vil bake mere - masse mere!...


...julestjernen har også kommet opp i vinduet i løpet av dagen...


...adventstiden er så definitivt startet hos fam. Haug, på Møkster av alle steder!... :-)


...Stig har kjøpt bursdagsgave og julegave til seg selv - en iPad!.... :-)
Den var nok etterlengtet, ikke bare hos ham - men hele familien... Alle vil jo ha den!...
I tillegg så har Stig begynt å forberede Lasse sin bursdagsgave, nemlig en egen iPod - en spleising mellom alle 4 besteforeldre, Stig og meg... :-)
Stig har ladet, programert og lastet ned endel spill til ham - Lasse blir nok storfornøyd!
Morgendagen går nok med til å forberede bursdagen hans tirsdag 29.nov - da blir han 6år!...















Ingen kommentarer: